Kredittsjekk

Kreditt-score og Kredittsjekk

Kredittsjekk

Når man i Norge inngår avtaler om kjøp, som innebærer et kredittelement, som lovverket kaller det, så må man finne seg i å bli utsatt for en kredittsjekk. Dette gjelder kun for tjenester hvor du som forbruker betaler på etterskudd, som for eksempel ved etablering av telefon- og Internett-abonnement, eller om du søker om kredittkort og forbrukslån. Grensen er som regel ganske tydelig, så om du inngår en leieavtale hvor du betaler månedsvis og i forveien, så innebærer dette for eksempel ikke et kredittelement, og kvalifiserer i så måte ikke til noen kredittsjekk.

Det er ikke banken eller selskapet som du kjøper en tjeneste av, som selv gjennomfører kredittsjekken. Det finnes egne selskaper for kredittvurdering som selger denne informasjonen til de som etterspør dette. Kredittvurderingsselskapene har i forkant samlet informasjon om alle landet innbyggere, og forvalter informasjonene under relativt strenge personvernskrav. Informasjonen som selskapene har satt sammen, har de innhentet fra mange forskjellige steder, som hos ligningsmyndighetene, hos forskjellige offentlige kontor, og hos private aktører, som inkasso-selskaper og kreditorer.

Om noen gjennomfører en kredittsjekk på deg, så foreskriver loven at du skal få et gjenpartsbrev som informerer om dette. Her skal det framgå hvem som forespurte, og med hvilken grunn. Om du ikke har samtykket i noen kredittsjekk, er det lurt å klage om du mottar et slikt brev. Brevet vil automatisk sendes ut til din folkeregistrerte adresse.

Hva er kreditt-score?

En forespørsel om en kredittvurdering vil som regel besvares i ganske enkel form, med en sammenfatning av mange forskjellige opplysningen i det som kalles en kreditt-score. Din kredittverdighet uttrykkes på en skala fra 1 til 100, eller noe i den duren. De forskjellige kredittvurderingsselskapene opererer med skalaer som kan avvike noe fra hverandre.

Den gjennomsnittlige nordmannen har en kredittscore som ligger og dupper rundt 50, det vil si at han har en gjennomsnittlig betalingsevne, når man ser på befolkningen som helhet. Den som ligger noe under, vil ha vanskeligere for å få lån, og den som ligger under 40  kan få store problemer med å få lån, i alle fall om han søker på en automatisert måte, gjerne ved å sende en digital søknad til en bank. Prosessen er nemlig blitt så strømlinjeformet, at det kun er kreditt-scoren som forteller bankens låneprogram, om du skal kastes ut, eller få et lånetilbud. Hvilke betingelser du får, avgjøres også a slike automatiske program. En vei rundt en slik hindring, kan være en personlig henvendelse.