Tilbake til HovedsideKRIGSFORSPILLOKKUPASJONEN
FRIGJØRINGEN
|
|
Regissøren Martin Rikli Martin Rikli ble født den 19.januar 1898. Etter gymnaset begynte han å studere kjemi på den tekniske høyskolen i Sveits og tok avsluttende eksamen i 1921. Samme år flyttet han til Dresden i Tyskland hvor han fortsatte sine studier på Institutt for Fotografi ved den tekniske høyskolen. Etter endt doktorgradseksamen ble han ansatt ved Zeiss-Ikon i Dresden som vitenskapelig medarbeider. Her fikk han anledning til å dyrke sin interesse for fotoapparater. Samtidig begynte han å eksperimentere med levende bilder. Allerede i 1924 deltok han på en ekspedisjon til Egypt og laget i den anledning filmen ”Egypt – pyramidenes land” for firmaet Schongen-Film. Mens han arbeidet ved Zeiss-Ikon skrev han en rekke artikler om film- og kamerateknikk. I 1927 deltok han på sin andre ekspedisjon til Afrika og laget i den forbindelse en film med tittelen ”Heia Safari”. Det var med denne filmen at Dr.Nicholas Kaufmann ved UFAs kulturavdeling ble oppmerksom på Rikli og fikk ham inn i staben. Her var han med på å lage en rekke kulturfilmer dels som regissør og dels som kameramann, blant annet langfilmene ”Land ohne Schatten” og ”Am Rande der Sahara” (1930). Da det brøt ut krig mellom Japan og Kina i januar 1932, kom UFA-sjefen Ludwig Klitzsch på den idéen å sende en krigsreporter til konfliktområdet. Valgte falt på Martin Rikli. I løpet av dette Kina-oppholdet laget han 15 Wochenschau-innslag samt filmen ”Tagebuch vom Krieg in China”. På bakgrunn av de erfaringene han her hadde skaffet seg, ble han senere sendt til Abessinia (dagens Etiopia) hvor han gjorde filmavisreportasjer fra krigshandlingene der og regisserte dokumentarfilmen ”Abessinien von heute – Blickpunkt der Welt”. Rikli produserte også noen militære kortfilmer som ”Zähringen”, ”Mit Kreuzer Königsberg in See” (1933), ”Husaren der See” (1936), ”Flieger, Funker, Kanoniere” (1937), ”Flieger zur See” (1939) og ”Schiessen und Treffen” (1940). Ut fra dette forstår man hvorfor Rikli fikk i oppdrag av Wehrmacht’s Overkommando å lage en film om Norgesfeltoget. I midten av desember 1944 sa han opp kontrakten med UFA og vendte sammen med sin kone tilbake til Sveits. I etterkrigsårene fortsatte han å lage kulturfilmer hjemme i Sveits og grunnla i 1950 et institutt for fargefotografi. Martin Rikli døde i april 1969 i Zürich. På fortekstene til filmen ”Kampf um Norwegen” figurerer en medregissør ved navnet Dr.Werner Buhre. Dessverre har vi sparsomt med opplysninger om ham. Han er født i Dresden den 23.februar 1901. Werner Buhre skrev i 1933 manuskriptet til spillefilmen ”Hochzeit am Wolfgangsee”. Etter dette manusarbeidet rykket han inn i UFA’s kulturavdeling. Også han står bak flere ekspedisjonsfilmer. Den mest kjente av dem er filmen ”Tiergarten Südamerika” (1940) som er en beretning om Prof. Dr.Krieg’s reise i det uutforskede Sør-Amerika. Hans siste film kan ha vært dokumentarfilmen ”Ostraum – deutscher Raum” (1940). I sine memoarer ”Ich filmte für Millionen. Fahrten, Abenteuer und Erinnerungen eines Filmberichters” fra 1942, vier Martin Rikli filmen om felttoget i Norge et eget kapittel. Men det som står der har egentlig lite med fakta å gjøre og består stort sett av anekdoter og ”stories”. Han skriver her blant annet: ”Jeg hadde cirka 40 000 m med originalopptak til min disposisjon; opptak fra propagandakompaniene knyttet til Hæren, Marinen og til Luftforsvaret. Min oppgave var å se gjennom dette omfangsrike materialet, ordne det og deretter tilslutt redigere det slik at det kunne være noe historikere kunne gripe tilbake til i mange år fremover”. Men disse opplysningene må regnes som mildt sagt overdrevne fakta. Verken Hæren, Marinen eller Luftforsvaret hadde egne filmfotografer med under invasjonen i Norge. Deler av Marinens 1. og 2.propagandakompani var forlagt i Danmark og Norge. Følgende filmfotografer fra Marine var i Norge: Paul Hinrichs og Walter Hrich ombord på slagskipet ”Gneisenau” (Flåtekommandoen). Werner Hundhausen og Hans Paxmann ved Narvikfronten. Kurt Eckart ombord på krysseren ”Hipper” som hadde kurs for Trondheim. Eckart gjorde opptak av senkningen av den britiske destroyeren ”Glowworm” den 8.april 1940. Herbert Lander ombord på krysseren ”Köln” med kurs for Bergen. Werner Bohne med sin kameraassistent Claus Groth ombord på krysseren ”Blücher” med kurs for Oslo (begge druknet da Blücher sank i Drøbaksundet den 9.april 1940). Hermann Stöss med kameraassistenten Walter Richleske på krysseren ”Emden” med kurs for Oslo.Paul Schmökel med kameraassistent Wolfgang Krimmel som deltok under landgangen i Kristiansand. Josef Asenkerschbaumer med kameraassistent Karl Krause under erobringen av Stavanger. I begynnelsen av mars 1940 beordret de tyske militærmyndigheter folk til Potsdam utenfor Berlin. Disse skulle gjøre tjeneste i et Erstatnings-Propagandakompani. Under stort hemmelighetskremmeri ble ”Propagandastab N” opprettet (N for Norwegen) under ledelse av kaptein Klaus-Gottfried Hahn. Dette var en brokete forsamling med folk fra Hæren og Luftforsvaret. Blant annet deltok Luftforsvarets filmfotografer Ulrich Nolte, Bruno Giese og Heinz Jaworski (med sin kameraassistent Johannes Fehmel). Fra Hæren var de kjente filmavisfotografene Heinz Gliemann og Erich Stoll utpekt. Overfarten for disse to nordover til Norge fant sted ombord i fartøyet ”Antares” som den 10.april 1940 ble senket av britiske sjøstridskrefter i Skagerak. Begge ble riktignok reddet, men havnet på sykehus i Berlin. Til erstatning for disse to ble Rudolf Eschenbach, Max Endrejat og Karl Freymann (lydmann) samt Hans-Eberhard Winterfeld (ansvarlig for smalfilmingen) uttatt. Tilsammen utgjorde ”Propaganda-Staffel N” 74 offisere, underoffiserer og mannskap. Disse ble i slutten av mai 1940 kalt tilbake til Potsdam hvor enheten ble oppløst. Sett under ett utgjorde det filmmaterialet som dekket Danmark- og Norgesfelttoget ca. 18000 meter med opptak. Dette er det sannsynlig Rikli hadde til sin disposisjon under produksjonen av ”Kampf um Norwegen”. Her må vi for øvrig gå ut fra at en del av opptakene fra feltoget av sikkerhetsmessige grunner ble unndratt offentligheten. På fortekstene til filmen nevnes to andre filmfotografer, Carl Kurzmayer og Herbert Thallmayer. Ingen av disse var tilknyttet noe propagandakompani. De var begge typiske spillefilmfotografer som var sendt ut i tjeneste. Høsten 1940 befant de seg sammen med Martin Rikli i Norge i forbindelse med etterarbeidet til filmen. Det er for eksempel disse to som har filmet sluttscenen. Tilslutt har vi spørsmålet om hvorfor ikke denne filmen har vært vist offentlig. Den står ikke på noen sensurliste. En nærliggende teori er at den rett og slett ikke holdt mål. Filmen inneholder 35 sekvenser med trickfilmopptak som samlet utgjør 24 minutter. Disse opptakene er muligens av militærhistorisk interesse, men tiltalte kanskje ikke det brede publikum den var ment for. Hvis man dessuten sammenligner den med tilsvarende filmer som for eksempel ”Sieg im Westen”, er forskjellen iøynefallende. Likevel kan man ikke avskrive ”Kampf um Norwegen” som krigshistorisk interessant. I det tyske Wochenschau-materialet fra krigsårene blir felttoget i Norge i utgavene 502-505 ofret ”spalteplass” i omlag 40 minutter. Sett på bakgrunn av at arkivet med film (i kalkbergverkene i Rüdersdorf) som de tyske propagandatroppene stod bak gikk fullstendig tapt i begynnelsen av 1945, er den et uerstattelig innslag i arkivsammenheng fordi materialet som er brukt ikke eksisterer på annet hold. Tilslutt vil jeg bemerke at Gosfilmofond i Moskva også sitter på en 35 mm-kopi av samme filmen. Denne stammer fra det gamle tyske riksfilmarkivet. I Bundesarchiv-Filmarchiv har vi et fragment av den ( 920 m) uten lyd. TEKST: HANS-GUNTER VOIGT Oversettelse: Jan Aasmund Jakobsen
|
|
